Steinar Raknes' Stillhouse m/Unni Wilhelmsen

TRYKK HER FOR BILLETTKJØP  

CC: 400,- (inkl. gebyr TicketCo) Billetter kjøpes på nett, ikke dørsalg

INNSLIPP fra kl. 18.00. 

BORDBESTILLING: Vi  tar ikke bordbestilling til store utekonserter. Men det er plasser til  alle! Kom tidlig, finn et godt bord, og spis en bedre middag før  konserten. Husk at dette er en utekonsert – så sjekk værmeldingen! Vi har plass til ca 100 på terrassen om regnet skulle komme.

COVID  19 : Ved minste symptomer - bli hjemme! Er du ikke vaksinert, sitt  mellom to vaksinerte, så slipper du en-meters avstand!   Vi må passe på hverandre - og kose oss sammen - VELKOMMEN!

MER OM ARTISTENE. 

Å få Unni W tilbake på Nesodden,  og med selveste Steinar Raknes på bass..! 

De  to har samarbeidet før, med Raknes sitt prosjekt STILLHOUSE - der han  synger og spiller bass. Kontrabassen er det eneste instrumentet på  scenen, men i hans hender blir bassen som et orkester i seg selv,  fingerspillet hans gjør at instrumentet fungerer både som gitar og bass!  I tillegg tar han i bruk elektriske gitar-effekter og looping av både  bass og stemmer! Dette er en konsert som går fra det nære, intime og  akustiske - til store lydbilder med fullt rocke-trøkk.

Repertoaret  er hovedsaklig låter skrevet av Raknes, fra hans fire utgivelser i  STILLHOUSE-serien, med hovedvekt på de siste platene Chasing The Real  Things (2018) og On The Road (2020). I tillegg presenterer de fengende  og særegne cover-versjoner av artister som Bruce Springsteen, Bob Dylan  og Depeche Mode. Her får dere noe virkelig unikt, en opplevelse dere seint vil glemme! Det er bare å glede seg! Billettene er rykende varme..

STEINAR  RAKNES begynte å spille kontrabass femten år gammel på Midsund  Kulturskole, og er utdannet ved musikklinja på Atlanten vgs i  Kristiansund, samt Sund Folkehøgskole. I studietiden ved Jazzlinja i  Trondheim (1995–1998) etablerte han bandene The Core (1996–) og Urban  Connection (1996–2014, (fikk Spellemannsprisen 2001). Samarbeidet med  Chick Corea i Trondheim Jazzorkester (2000-2018) resulterte i to  CD-utgivelser (Live In Molde, og What Game Shall We Play Today) samt  konserter i Tokyo, New York og i Skandinavia.

Raknes  gav i 2008 ut sin første plate i eget navn "Tangos, ballads & more"  - Steinar Raknes Quartet (med bl.a John Pål Inderberg). Han har  samarbeidet med Michael Brecker, Steve Grossman, Bobby McFerrin og Per  Texas Johanson, og har spilt fast i bandene til Kirsti Huke og Ola  Kvernberg. Raknes jobbet fra 1999 til 2005 ved Musikk i Troms som 50%  landsdelsmusiker sammen med Håkon Mjåset Johansen, Jørn Øien og joikeren  Inga Juuso. Samarbeidet med Juuso resulterte i duoen SKÁIDI (2  CD-utgivelser) som ble utgangspunktet for bandet Arvvas med joikeren  Sara Marielle Gaup, der han også er vokalist/låtskriver. Raknes spiller  nå fast i bandene Stillhouse, Arvvas, Tord Gustavsen Trio, Hildo og  Backcountry (m/Tore Brunborg).

Raknes'  vokalprosjekt STILLHOUSE har de siste årene vært artistens hovedfokus,  og har resultert i fire album, der han bl.a. har samarbeidet med Mickey  Raphael, Unni Wilhelmsen, Ane Brun og Solveig Slettahjell.

UNNI  WILHELMSEN reiser konstant rundt på oppdagelsesferd i Norge med gitarer  og selvskrevne låter og spiller for folk. Etter 25 år som artist, 8  soloalbum og over 2000 konserter er hun en elsket artist hos norske  musikkelskere. Det har vanket et par Spellemannspriser også, og i 2017  ble hun tildelt Audun Tyldens minnespris.

Hun  har reist på Skandinaviaturné med Sissel Kyrkjebø, vært support for  Katzenjammer i hele Europa, var med i suksessen ‘Postkort fra  Lillebjørn’ på Oslo Nye Teater. Etter det har det blitt fotballsanger i  Vålerengas 100-års jubileumsforestilling på Oslo Nye,  Stjernekamp på  NRK, Hver gang vi møtes på TV2, og ikke minst trioen med Solveig Heilo  fra bandet Katzenjammer, og ingeniørvenninne Hanne Mari Karlsen. Turne  med Henning Kvitnes har det også blitt. Dessuten er hun fast medlem av  Di Derre, hvor hun spiller elgitar med flosshatt.. for å nevne litt av  det hun har vært med på.

Hun  har gjort det meste og jobbet med de fleste, men det er fremdeles  intimformatet hun trives best i. Hun spiller helst der hun kan se  ansiktene til alle som er der. Det er den næreste formen for akustiske  konserter hun liker best. I tillegg til tekstene og musikken, får man  gjerne høre historiene bak eller anekdoter om tilblivelsen. Hun greier  nemlig ikke å la være å snakke med publikummet sitt, eller prøve å få  dem til å le..