De fleste maleriene jeg viser er landskap med trær, bilder som beveger seg litt på grensen mellom drøm og virkelighet, og der fargene ofte insisterer på å leve sitt eget liv, men der utgangspunktet, fascinasjonen kommer fra et virkelig, eksisterende landskap. Ofte fra de trærne jeg lever tett sammen med. Jeg arbeider med akrylmaling, men like mye tegner jeg i bildene med akrylpenn, for å oppnå en mer direkte fysisk kontakt med lerretet, gjennom vibrasjonen i streken, i linjene, og prikkene. Utstillingen består også av store tegninger med blyant på papir «Skyggeportretter», i tillegg til monotypier, som har sin opprinnelse i en slags oppmuntrende hustavler til meg selv, «yes, yes»